Milla

Døden ?

Hva skjer, blir vi borte for alltid i en evig søvn.
Blir vi født på ny, å blir en annen modell
Hvorfor skal vi egentelig dø er vi ikke verdt livet lenger?
dø som gammal er dommen, alle vet det en dag skal vi dø.
om du vil eller ikke er du dømt til døden.
Vær dag dør det ca 20 millioner mennesker.
som vi ikke vet hvem er hvor dem kommer fra eller hva dem verdt.
vi bryr oss ikke, vi vet ingenting.
Verden er for stor for oss.
Vi kan ikke bry oss om alle selvom vi skulle ønsket det.
noen dør alt for unge, noen lever livet lenger enn dem skal.
Hvorfor dør unge mennesker, har dem levd livet ferdig?
Hva har dem fortjent å dø?
Har dem ikke mer dem kan formidle verden med?
Vær dag er en kamp, en krig vi må overleve.
Ingen ønsker å dø, vi er for redde av tanken.
Vi lever livet som om ingenting kan skje en selv.
Det bare skjer alle andre rundt deg.
men en dag får du øynene opp, en kjent av deg er dø.
DU SKAL DØ ! Uansett hvem du er.
Om du er rik, fattig eller bare en normal nordmann.
Noen lever livet lenger enn dem skal.
Hva har dem gjort for å leve så lenge?
Har dem vært jomfruer, vært slemme så at gud ikke ville ta dem imot!
Eller har dem vært så gode at dem ikke fortjente å dø.
Du tenker tanken død?
Hva er det, å du får gåsehud oppover armene.
Du tenker på folk som har dødd rundt deg, som betydde noe for deg.
Du begynner og skjelve, blir redd og prøver å ikke tenke på det.
Men samtdig slår det deg i bakhodet hele tiden.
Hvorfor døde bestefar, Kompisen , mormor de var jo så gode mennesker.
betydde så mye for deg. Rister på hodet. Jeg kunne vært død.
Døden.
Et ubeskrivelig ord, som gir en så masse tanker.
Som vandrer rundt i flere sirklerer og aldri stopper.
Når alt kommer til alt er vi alle dømt til å dø.
Vi vet alle at vi skal dø en dag, en vakker dag eller en dårlig dag.
Syk, ung eller gammal.

Jeg skriver detta, for jeg kunne vært død. To ganger !
Når jeg tenker over er det ekkelt. Jeg kunne vært død nå.
Ikke vært noe mer, bare en person som ligger i en kiste under bakken.
som sakte men sikkert blir spist opp av hvite små larver.
Med en grav stein som beskriver meg som Høyt elsket, dypt savnet.
Når jeg tenker på det blir jeg skjelven, en tåre danner seg i øye kroken,
Men kommer ikke ut bare er der og lager ett merke.
Jeg er glad i livet, jeg vil leve lenge.

Ta vare på livet, tenk på de rundt deg :)